Det Nordiske kraftmarkedet

Norge er en del av et felles nordisk engrosmarked for elektrisk kraft. Nord Pool er en felles nordisk kraftbørs hvor det kjøpes og selges strøm akkurat som på en ordinær børs.

Du som privat- eller næringskunde kan selv velge leverandør av kraft. Det er imidlertid det lokale nettselskapet som skal overføre kraften, uansett hvilken kraftleverandør du som forbruker velger.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sørger for at aktørene i kraftmarkedet opererer i henhold til de lover og forskrifter som gjelder.

Kilde: NVE

Hvordan er så strømprisen satt sammen?

Strømprisen blir satt av Nord Pool, den nordiske kraftbørsen. Prisnivået bestemmes av forholdet mellom hvor mye strøm vi trenger og hvor mye vi har tilgjengelig, og regnes/kjøpes time for time.

Strømprisen på spotprisavtaler består av to priselementer i tillegg til nettleie og merverdiavgift til staten:

Din strømpris regnes ut fra hvor mye strøm du bruker hver time og multipliseres med strømprisen for gjeldene strømprodukt den timen.

Alle strømselskap kjøper kraften fra Nord Pool til samme pris og selger den videre til deg. Påslaget er strømselskapene sin fortjeneste.

Dette består strømregningen din av:

  • Strømprisen. Den prisen strømprodusentene til enhver tid får på strømbørsene.
  • Påslaget er det strømselskapene tar betalt for å tilby tjenestene og strømproduktene sine til deg. Påslaget er per kWh og/eller et fast månedsbeløp. En andel av påslaget går også til å betale lovbestemte elsertifikater.
  • Nettleien er det du betaler for at nettselskapet skal frakte strømmen til huset ditt. Nettleien er delt inn i et fast ledd og et variabelt ledd som avhenger av hvor mye strøm du bruker. Nettleien avhenger også av hva det koster å bygge og drifte strømnettet i din region.
  • Avgiftene består av elavgift, Enova-avgift og merverdiavgift. Nettselskapene krever inn avgiftene på vegne av myndighetene. Deler av landet er fritatt for noen av avgiftene.
  • En del strømleverandører tilbyr én felles faktura, såkalt gjennomfakturering.

Du kan få oversikt over eget forbruk og gjeldende timepriser på kraftbørsen i vår kundeapp Mitt Hjem.

Last ned og les mer om Mitt Hjem
dettebestårstrømprisenav
Kilde/grafikk: Energi Norge

Hva påvirker prissetting av strøm?

Prisnivået bestemmes av forholdet mellom hvor mye strøm vi trenger og hvor mye vi har tilgjengelig.

Markedet fungerer slik at den billigste kraften produseres først. Når forbruket øker, fases dyrere energi inn og markedsprisen stiger.

Hver dag velger det nordiske kraftmarkedet den billigste måten å forsyne Norden med kraft. Av og til fører det til høy produksjon i Norge, av og til i våre naboland.

På kort sikt påvirkes markedsprisen av forbruksnivå, tilgang på vann og råvarepriser på gass, olje og kull. Hva som betyr mest varierer over tid. På lang sikt påvirkes markedsprisen av forbruksutvikling, produksjonsevne og transportkapasitet.

Norge har et kraftunderskudd som har bygget seg opp over lang tid, noe som har ført til økt sannsynlighet for høye priser. Problemet har vært mangelfulle rammevilkår for utbygging av ny kraft.

Strømprisen som kundene betaler er lik markedspris pluss fortjeneste til kraftleverandøren og merverdiavgift til staten.

Alle strømkunder kan fritt velge kraftleverandør og type strømavtale.

Kilde: Energi Norge

Prisområder

Norge er delt inn i 5 prisområder og Haugaland Kraft sine kunder på Haugalandet ligger her i prisområde NO2. 

Import og eksport av strøm

Det norske vannkraftsystemet er kjennetegnet ved store variasjoner i tilsiget av vann til de norske vannmagasinene.

Derfor er Norge helt avhengig av å utveksle kraft med våre naboland og systemer med innslag av varmekraft. I perioder med lite tilsig må vi importere kraft, mens vi i perioder med mye tilsig gjerne eksporterer kraft.

Utvekslingen av kraft over landegrenser bestemmes på grunnlag av tilbud og etterspørsel i de nordiske landene. I et år med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet, kan de norske produsentene velge å spare på vannet for å få best mulig pris for kraften. Dette forutsetter at prisen for kraft i de andre nordiske landene er lavere. Da blir det billigere å importere kraften. 

Hvis det derimot er overskudd av vann i de norske magasinene vil kanskje prisene på norsk kraft være lavere. Det vil da føre til norsk eksport. Er det mye vann i magasinene må kanskje kraftprodusentene produsere kraft uansett pris i markedet. Dette gjøres for å unngå at magasinene skal bli for fulle. NVE setter regler for hvor mye og hvor lite vann det er lov å ha i et kraftmagasin.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner som fører til norsk krafteksport til tross for lite vann i magasinene. Også andre forhold som midlertidig bortfall av produksjons- eller overføringskapasitet i våre naboland kan gi norsk eksport selv om vannmagasinene er lave. 

Et eksempel på dette var vinteren 2002/03. I begynnelsen av 2003 bidro kaldt vær i hele Norden til et høyt kraftforbruk. I tillegg var det lite vann i de nordiske vannmagasinene. Bare i de norske vannmagasinene var fyllingsgraden i årets første uke 23,4 prosentpoeng under normalen. I Sverige førte det kalde været til at man ikke klarte å produsere nok kraft når forbruket var på sitt høyeste. 

Prisen på kraft ble faktisk høyere i Sverige enn i Norge, noe som medførte norsk eksport til tross for at det også i Norge var underskudd på kraft. I løpet av hele 2003 importerte vi mye mer enn det vi eksporterte. Da hadde vi en samlet norsk nettoimport på 7,8 TWh, hovedsakelig fra Sverige og Danmark.

Kilde: NVE

Har du spørsmål om strømprisen?