Strømnett og nettleie

Det du betaler for strøm er prisen for strømmen du faktisk bruker – altså ditt strømforbruk. Strømmen du betaler beregnes ut fra per kilowattime som du bruker, og betales til din valgte strømleverandør.

Nettleie er det du betaler for at strømmen du bruker fysisk overføres hjem til deg via strømnettet. 

Strøm og nettleie er to forskjellige ting, men er avhengig av hverandre for at du skal få nok strøm til hjemmet ditt. 

Fra 1. juli 2022 innføres det en helt ny modell for nettleie som er bestemt av nasjonale myndigheter. Hensikten med den nye nettleie-modellen er å få folk flest til å fordele strømforbruket mer, altså ikke bruke mye samtidig innenfor samme time. Dette vil gjøre at strømnettet utnyttes mer effektivt, og vi reduserer behovet for dyre utvidelser av strømnettet. I tillegg vil den nye modellen gi en mer rettferdig fordeling av nettleien. Den nye nettleien består av to deler; kapasitetsledd og energiledd i tillegg til avgifter.

Kapasitetsleddet beregnes ut i fra de tre timene du brukte mest strøm ila. måneden – de tre timene er fra ulike dager. De tre timene du brukte mest strøm kalles døgnmakser, og snittet av disse avgjør hvilket trinn i kapasitetsleddet du havner på.

Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt, og når på døgnet du bruker den. Det betyr at du kan redusere nettleien ved å flytte noe av strømforbruket ditt til helger og sent på kvelden eller natten. I tillegg til å flytte forbruk vil det være mye å spare på en  generell reduksjon av strømforbruk.

Kapasitetsleddet bestemmes av de timene du bruker mest strøm samtidig. Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere kapasitetsledd enn om du bruker mye strøm på én gang. For eksempel vil det lønne seg å lade elbil sakte om natten.

Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt (antall kilowattimer), og når du bruker strømmen. Det betyr at du kan redusere nettleien din ved å flytte noe av strømforbruket ditt til helger, sent på kvelden eller natten. 

• Kapasitetsleddet – et beløp per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig
• Energileddet – et beløp per kilowattime, hvor det er prisforskjell mellom dag og natt, samt helger og ukedag. Det lønner seg å flytte det forbruket som er mulig til nattestid og helger.

Den nye nettleiemodellen er bygget opp slik at du kan spare penger på å jevne ut strømforbruket ditt gjennom døgnet. Hva prisen på din nettleie blir avhenger av hvor mye strøm du bruker og hvor mye av strømforbruket du klarer å flytte til de tidene det er lavere nettleie – sent på kvelden, på natten og i helgene. Nøkkelen er å fordele strømforbruket jevnt gjennom døgnet. For eksempel bør du unngå å skru opp varmeovner, lade elbil, sette på vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin samtidig. Flytt det forbruket som kan flyttes på.

Husk at flytting av forbruk ikke skal gå ut over komfort eller sikkerhet i hjemmet. Det anbefales for eksempel å ikke bruke vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin om natten. Elbil kan du derimot trygt lade mens du sover, så lenge du bruker en sikker elbillader eller godkjent ladekontakt.

Forbruk du ikke skal flytte til nattestid:

• Oppvaskmaskin
• Tørketrommel
• Vaskemaskin

Gjennomfakturering er når du får strømregningen og nettleie samlet på én faktura.

For at strømselskaper kan tilby gjennomfakturering må det inngås avtale med ditt nettselskap. Strømselskaper som tilbyr gjennomfakturering gjør jobben for nettselskapet med å fakturere nettleiekostnadene til deres kunder. Strømselskapet tar dermed en risiko for å ikke få inn betalingen for nettleien, noe som er grunnen for at ikke alle strømselskap tilbyr gjennomfakturering til sine strømkunder.

Som Haugaland Kraft strømkunde kan du få gjennomfakturering dersom du er bosatt i nettområdet til Fagne og Odda nett.

Selv om det er strømselskapet som fakturerer nettleien, er det nettselskapene som setter prisen på nettleien. Vi som strømselskap viderefakturerer bare det beløpet vi får oppgitt fra nettselskapet.

Har du spørsmål angående din nettleie anbefaler vi deg derfor om å kontakte ditt nettselskap.

Oppvarming

Oppvarming er helt klart den største strømtyven i de fleste hjem. Om du varmer opp huset med bare strøm, står dette for ca. 60% av strømforbruket ditt. Her er noen enkle grep og tips du kan gjøre for å spare: 

• Om du varmer opp huset med bare strøm, står dette for ca. 50% av strømforbruket ditt. Hvis du senker innetemperaturen med én grad, kan du spare 5% på strømregningen uten at du behøver å fryse.

• Luft kort og effektivt. Da unngår du å slippe for mye varme ut av huset. Ikke la soveromsvinduet stå på gløtt hele dagen, ha det heller på vidt gap i noen minutter før du legger deg.
• Når det er som kaldest kan det være lurt å bare varme opp rommene du faktisk bruker og hold dørene lukket i rommene du bruker minst. Da unngår du kald trekk fra ubrukte rom, samt at varmen bare holder seg i rommene det er mest nødvendig.
• Ta på deg en varm genser og noen gode tøfler/ullsokker istedenfor å skru opp innetemperaturen.
• Innvester gjerne i en varmepumpe. En god varmepumpe gir deg tre ganger så mye varme som en vanlig panelovn.

Varmtvann

Oppvarming av varmtvann er strømtyv nummer to og står for 15-20% av strømforbruket i de fleste husholdninger. Her er noen enkle og gode grep for å senke forbruket for varmtvann:

• Ikke la vannet stå å renne. Skyller du oppvasken i varmt vann før du setter den inn i oppvaskemaskinen? Skyld det heller i kaldt vann! Hvis det er mye fettrester, tørk av med en klut eller en brukt serviett.
• Vask opp med oppvaskemaskin – ikke for hånd! Og husk, fyll maskinen helt opp før du setter den på.
• Velg dusjen istedenfor badekaret.
• Skru av dusjen imens du såper deg inn.
• Ta deg en kortere dusj og pass på å ikke ha unødvendig høy temperatur. Ja det er deilig å ta seg en varm, lang dusj – men nest etter oppvarming av boligen, bruker vi mest strøm på oppvarming av vann.
• Forsøk å senke temperaturen på varmtvannstanken til 65 grader. MEN aldri under 60 grader – dette på grunn av faren for legionellabakterier!

Kapasitetsledd = et beløp per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig.

Kapasitetsleddet beregnes ut i fra de tre timene du brukte mest strøm ila. måneden – de tre timene er fra ulike dager. De tre timene du brukte mest strøm kalles døgnmakser, og snittet av disse avgjør hvilket trinn i kapasitetsleddet du havner på. Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere kapasitetsledd enn om du bruker mye strøm på én gang.

Energiledd = et beløp per kilowattime, hvor det er prisforskjell mellom dag og natt, samt helger og ukedag.

Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt, og når på døgnet du bruker den. Det betyr at du kan redusere nettleien ved å flytte noe av strømforbruket ditt til helger og sent på kvelden eller natten. I tillegg til å flytte forbruk vil det være mye å spare på en  generell reduksjon av strømforbruk.

Døgnmaks = den timen du brukte mest strøm i løpet av ett døgn.

Det er gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene (fra tre ulike dager) som bestemmer hvilket trinn i kapasitetsleddet man havner i.

Døgnmaks kan også kalles for forbrukstopp.