Syv myter om strømpriser og Haugaland Kraft
Strømpriser engasjerer og det finnes mange meninger og oppfatninger. Vi forstår at det ikke er så enkelt å forstå dette med strømpriser, så vi har bedt Andreas Bachmann, som er salgssjef i Haugaland Kraft, om å svare på noen myter om strømpriser og Haugaland Kraft.
Myte 1. Kraftselskapene tjener seg rike på nettleie og kan ta den prisen vi vil.
– Det er regulert fra myndighetenes side, gjennom NVE hvor mye nettselskapene kan tjene på nettleie. Haugaland Kraft er et stort konsern, som består av forskjellige selskaper under samme paraply. Et eget selskap har ansvaret for selve strømnettet, Fagne AS. De må dekke inn alle sine kostnader med drift og vedlikehold av nettet, slik at alle er sikret god og sikker strømforsyning. Det er nettselskapet som fastsetter nettleien, men NVE overvåker prisnivået. Viser det seg at nettselskapet får høyere fortjeneste enn først bestemt, skal pengene tilbakeføres kundene i form av redusert nettleie. Nettleien vil være påvirket av hvor stort strømnettet er og de geografiske forholdene. Derfor er nettleien noe høyere på Haugalandet enn eksempelvis i Oslo.
Myte 2. Haugaland Kraft kjøper kraft billig og selger dyrt til strømkundene og kan ta det påslaget vi vil.
– Alle norske kraftselskap kjøper strøm til samme pris på kraftbørsen Nord-Pool. Påslaget endrer seg ikke i takt med prissvingningene på kraftbørsen. Det er altså strømprisen som svinger, ikke påslaget. Poenget med den nye fakturaen, er å gi deg som kunde en ærlig oversikt over hva Haugaland Kraft betaler for strømmen på børsen, inkludert moms, og hva de tar i påslag. Påslaget dekker lovpålagte kostnader som blant annet innkjøpskostnader, elsertifikater og fortjeneste. I flere år har påslaget stått uforandret. Mesteparten av strømmen blir kjøpt på et spotmarked, hvor prisene påvirkes av etterspørselen. I praksis betyr det at Haugaland Kraft ikke kjøper rimelig strøm, og selger dyrt. I perioder med kostbar strøm, og stort forbruk, tjener vårt lokale strømselskapet akkurat det samme som når strømmen var billig.
Andreas Bachmann er salgssjef hos Haugaland Kraft Energi. Han forteller at vi alltid skal være helt åpne med kundene om hva man betaler for.
Myte 3. Haugaland Kraft justerer prisen opp på nettleie hvis strømmen er billig, og omvendt.
– Strømprisene påvirker ikke nettleien. Du betaler nettleien til Fagne AS, som er et helt selvstendig selskap. Nettleieselskap er strengt regulert av NVE. Når strømprisene går opp eller ned, vil ikke Haugaland Kraft tjene mer eller mindre på deg som kunde. Det betyr enkelt forklart at vi betaler mer eller mindre for strømmen fra kraftbørsen. Påslaget er det samme gjennom perioder med både billigere og dyrere strøm. Blir fortjenesten fra nettleien for høy, vil NVE kreve en lavere nettleie over kommende år. Endringer i både nettleie og påslag skal varsles til forbruker minst 14 dager før endringen skjer.
Myte 4. Norge selger ren strøm til Europa og importerer «skitten» kraft tilbake.
– Hvis vi stenger strøminntaket fra utlandet, kan Norge gå i «svart» i perioder. Norge produserer ikke nok kraft til å ta unna perioder med mye forbruk. De samme utfordringene har våre naboland, og derfor har vi et flytende strømmarked i Europa. Det er sant at vi sender ut ren kraft når strømbehovet er stort nedover kontinentet, men mye av strømmen vi får tilbake fra kontinentet kommer fra vindkraft og solkraft.
Myte 5. Strømprisen synker når det regner mye og stiger når det er tørke og lite nedbør.
– God tilgang til vann gjør at prisene blir presset ned. Men ikke alltid. Det handler litt om at magasinene ikke bare fylles opp av regn, men blir påvirket av tilsig fra grunnvannet og snøfallet i fjellet. Strømforbruket og langsiktig værmelding er også viktige faktorer. Selv om vannmagasinene er tilnærmet fulle, vil ikke strømprisene automatisk falle. Vannressursene må spares på, slik at de varer lengst mulig. Enkelte år kan fravike normalen, men over tid vil strømproduksjonen i Norge være jevn. Altså: det regner og snør cirka like mye hvert år. Uansett er vi utrolig privilegerte i Norge, og har generelt lavere strømpris og nettleie enn de fleste andre land i Europa.
Myte 6. Kan ikke Haugaland Kraft kjøpe strømmen der den til enhver tid er billigst?
– Prisen i et felles spotmarked for Nord-Europa (Nord Pool) blir satt time for time, og er den samme for alle. Foruten dette kan vi gå inn det som kalles «elterminmarkedet», hvor du får kjøpt strøm til bruk langt fram i tid. Allerede nå kan vi kjøpe strømmen til neste sommer. Men det er jo forbundet risiko med dette, hvor en raskt kan tape store beløp, men samtidig ta av pristoppene i høyprisperioder. Dette er noe vi gjør på vårt Felleskraft-produkt. For Haugaland Kraft er det viktig å være forutsigbar og ikke spekulere for mye. Men noe kraft blir kjøpt inn på denne måten. Når det blir gevinst på et slikt kjøp, tilbakeføres dette til kundene våre på vårt Felleskraft-produkt.
Myte 7. Haugaland Kraft har ingen rammer i forhold til hvilke priser vi kan forlange for strømmen.
– De siste årene har Haugaland Kraft ikke økt påslaget de tar for strømmen, som vi selger til kundene våre. Det er stor konkurranse i markedet, noe som gjør at dette egentlig regulerer seg selv. Haugaland Kraft har konkurransedyktige strømprodukter, og du får også flere fordeler ved å velge din lokale strømleverandør. Flere aktører i markedet har forenklet driften veldig, og kan ikke tilby samme grad av service som oss med en egen kundeserviceavdeling. Det gjør nok at du kan spare noen få kroner på å skifte leverandør, men på lengre sikt er det lite å tjene.
Kraften tilbake til lokalsamfunnet
Haugaland Kraft er en samfunnsaktør som tar ansvar på mange viktige områder. Vi er en solid samarbeidspartner for regionen og tar inn flere titalls lærlinger hvert år. Haugaland Kraft er også en betydelig bidragsyter til lokale lag og foreninger i regionen. Strømselskapet har gjennom mange år vært en tydelig støttespiller og sponsor for viktige regionale festivaler, kulturarrangementer og toppidrett.
STØTTER BREDT: Haugaland Kraft støtter en rekke lokale lag og foreninger innen idrett, kultur og toppidrett. Her er de unge Stord-skytterne Lauritz Bjelland og Tuva Eskeland. Foto: Magne Langåker
Publisert